Syngass produsert fra kull- eller biomassegassifisering kan gi en serie med -olefiner med forskjellige karbontall gjennom jern-basert Fischer-Tropsch-syntese. Disse -olefinene kan deretter gjennomgå hydroformylering med syngass for å produsere langkjedede fettaldehyder – viktige råvarer for produksjon av dufter, legemidler, overflateaktive stoffer og andre produkter. Dette regnes også som en ny retning for å fremme transformasjonen av kullkjemisk industri mot "foredling og høyverdi-produkter."
Imidlertid møter de rhodium (Rh) og kobolt (Co)-baserte homogene katalysatorene som for tiden er mye brukt i industrien ofte problemer som harde reaksjonsbetingelser og vanskeligheter med å separere substratet og katalysatoren etter reaksjonen. Derimot har lavere-koboltbaserte-katalysatorer større brukspotensial. Sammenlignet med rhodiumkatalysatorer har imidlertid bårede kobolt-baserte katalysatorer vanligvis lavere aktivitet og er utsatt for deaktivering på grunn av sterk koordinering med molekyler som CO, noe som resulterer i dårlig stabilitet.
For å løse dette problemet foreslo forskerteamet en ny tilnærming for å konstruere et kobolt-molybdenkarbid (Co-Mo2C)-grensesnitt, som optimaliserer grensesnittstrukturen ved å kontrollere morfologien og tykkelsen til molybdenkarbid. Dette hemmer koboltutvasking betydelig og forbedrer katalysatorstabiliteten.
(Innhold fra internett)
