1. Elektronisk halogenlekkasjedetektor: Prinsipp: Den bruker en sensor for å oppdage konsentrasjonen av halogenelementer (KFK/HCFK-kjølemedier inneholder halogener) i luften. Når sonden nærmer seg et lekkasjepunkt, vil instrumentet avgi en alarm (lydfrekvensendring eller indikatorlys). Typer: Heated Diode Type (AED): Svært følsom for tradisjonelle klor-holdige CFC/HCFC-kjølemidler (som R22), men litt mindre følsomme for nyere miljøvennlige kjølemidler (som R134a, R410A). Infrarød absorpsjonstype: Høy nøyaktighet, stabil respons på forskjellige typer kjølemedier, men dyrere. Fordeler: Høy følsomhet, kan lokalisere små lekkasjepunkter, relativt enkel å betjene. Ulemper: Instrumentet trenger kalibrering, og blir lett forstyrret av alkohol, løsemidler osv. i miljøet, noe som fører til falske alarmer; sonden er lett forurenset og krever vedlikehold.
2. Infrarød termisk bildelekkasjedetektor (mest avansert og effektiv): Prinsipp: Når kjølemiddel lekker, fordamper det flytende kjølemediet raskt og absorberer varme, noe som forårsaker et kraftig fall i lokal temperatur ved lekkasjepunktet. Infrarøde termiske kameraer kan fange opp denne lille temperaturforskjellen og vise den som en «røyk-lignende» kald flekk på skjermen. Fordeler: Ekstremt effektiv: Kan raskt skanne store områder uten nærkontakt. Intuitivt og nøyaktig: "røyken" fra lekkasjepunktet er direkte synlig på skjermen, og gir svært nøyaktig posisjonering. Trygt: Kan utføre lang-deteksjon mens utstyret kjører. Ulemper: Veldig dyrt, vanligvis brukt til store prosjekter eller profesjonelle testorganisasjoner.
